tirsdag 12. mai 2009

Tankar ved ei barneseng




Det er kveld, eg står ved senga til guten min.
Eg undrande ser, er du sovna alt, sovna
Før eg rakk inn å be kveldsbøn med deg
–Og seia godnatt?
Det er berre ei lita tid sidan du ropa:
"Kom inn til meg mor, det er noko eg vil seia deg".


Røysta mi var vel litt trøytt, litt hard
Då eg svara: "Ja, vent no litt,
- Eg lyt rydda etter deg først".
Der låg leker og bøker og klær overalt.
Eg rydda og kav, "sjå no er eg ferdig,
- No kjem eg til deg".

Då svara du ikkje, nei for du søv.
Eg vart så liten, så fattig så veik.
Her eg står ved du kvite seng,
Du trudde vel det no at mor deg sveik.
Kvifor gjekk eg ikkje med det same du ropa?
Eg kunne vel rydda etterpå då du var sovna.
No fekk eg ikkje veta kva det var du ville.

Var du sorgfull for noko, eller glad?
Skulle du fortelja om den vesle daude fuglen du fann på vegen,
eller kor katten gjekk hen
Då du let han ut i stad?
Skulle eg fortelje om engler, om himlen,
- Eller om stjerna som tindra so klårt?
Eg får kje veta det no, du søv.

Snart er du stor, vert vaksen, fer ut.
-Du treng ikkje ropa på mor.
Du er ikkje lengre min vesle gut, eg veit vel knapt-
Kvar du for, her eg sit aleine i stova.
Ho er fjelga og fin no
- Der ligg ikkje leiker og sleng.
Då tenkjer eg vel: Kvifor masa eg slik?
Kvifor hadde eg så lita ei tid?
Kva gjorde vel rotet mot det å få kjenna-

To barnearmer om halsen min,
Og ein munn så varm imot øyra kviskra:
"Mor eg er guten din".

Eg luter meg ned. Då ser eg ein tåre som ligg
Her på kinn. Ho bivrar og skjelv før ho renn.
Eg stryk deg så fint over luggen din.
"Tilgjev meg, guten min".
Då våknar du brått og sler auga opp.
Du dreg meg så fast ned til deg.

Og munnen kviskrar mot kinnet mitt:

"Eg er så glad i deg mor, det var det eg ville seia deg."


~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~


Dette diktet leste jeg første gang hos Christines Interiør !

Det er virkelig nydelig, og så utrolig treffende i disse travle småbarnstider med tidsklemme og oppvask...... Blir blank i øynene hver gang jeg leser det!


Benedicte.

8 kommentarer:

  1. En ting å si....vakkert:O)

    SvarSlett
  2. Ble jammen blank i øynene jeg også. Det stemmer på en prikk. Livets mas og kjas gjør så man glemmer de mest verdifulle vi har. Jeg skal tenke på dette når 2 åringen kommer fra barnehagen og det blir "hurra meg rundt" her i stua.

    Et visdomsord som fikk meg til å tenke er:
    "Ikke visste jeg at det var dagene som kom og gikk som var selve livet"
    Vi går hele tiden og planlegger og gleder oss til ting som skal komme, men glemmer å leve akkurat idag.

    Mannen min jobber i Byggmesteren Tromsø, så da kan det jo hende at de kjenner til hverandre;)

    Nyt dagen!

    SvarSlett
  3. å, så fint det va!

    SvarSlett
  4. Snufs.... Snakk om å være lettrørt - og jeg har ikke barn engang! Nydelig...:)

    SvarSlett
  5. Snufs, nå ble jeg helt satt ut. Du verden for et nyydelig (og treffende!)dikt. Og i en travel hverdag har vi godt av å få en liten påminner om hvor viktig det er at vi setter av nok tid til de som står oss nær.

    Tusen takk for dette innlegget Benidicte <3

    SvarSlett
  6. så fint diktet var! Viktig å tenke på i en travel hverdag. Jeg føler egentlig at tia løper litt ifra meg for tiden, så det traff meg bra! Ha en finfin kveld.:)

    SvarSlett
  7. Takk for komplimentet for kaka! Den ble høy, ja. For høy faktisk, måtte jo skjære av toppen siden den vokste over kakeformen! Har ikke vært med på maken. Jeg brukte oppsksriften som står inni papiret til dronningens kokesjokolade. Kalles festkake. Det står 2 ts bakepulver, men mine var kanskje litt vel store. Ha en strålende kveld!

    SvarSlett
  8. Heihei!
    Nå har jeg skrevet om bloggertreffet i bloggen:)
    Er du klar?:) Håper du kan komme, legg igjen din mail adresse hos meg, så sender jeg mail om min adresse.
    Ha en super dag!
    Klem fra Chatrine:)

    SvarSlett

Veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar:)